Posts Tagged ‘opphavsrett’

Ingen klageadgang for fotballfans

9. mars 2012

Ser du kampene på parabol vil Premier League-lørdagene dine endre seg heretter. En EU-domstol har gitt en engelsk pub-eier medhold i at det er helt greit å kjøpe satellittkort i Hellas til en billig penge. Sky Sports svar er å bare vise én eneste kamp hver lørdag klokka 16.

Etter Forbrukerrådets mening må det være slik at dersom tilbudet reduseres, bør også prisen reduseres tilsvarende. Dersom ikke distributørene har sikret seg godt nok til at slike endringer ikke kan finne sted innefor gjeldende kontraktsperiode, må det være distributørenes problem, og ikke kundenes. Uansett bør enhver bindings- eller oppsigelsestide kanselleres, slik at kundene har  rett til å heve avtalen med umiddelbar virkning.

Men hva om TV2 ikke er enig? Ja, da står du rimelig på bar bakke. Misfornøyde TV-kunder har ingen instans å bringe inn klagene sine.

Gruppen som vurderte ulike tiltak som kan gi TV-seerne økt valgfrihet og mangfold foreslo en klagenemnd for TV-markedet – blant annet for slike situasjoner. Vi har tidligere også pekt på utfordringer med kanalpakker, innhold på PVR-bokser som blokkeres, eller program som tas av på ad hoc basis, som naturlig ville finne sin løsning i en slik nemnd.

Hva kulturministeren mener er foreløpig ikke godt å si. Saken ligger fortsatt til behandling, var beskjeden vi fikk da vi etterlyste oppfølging av forslagene fra TV-utvalget.

Advertisements

EU-domstolen sier igjen nei til piratfilter

17. februar 2012

Vi har tidligere skrevet om European Court of Justice og deres avvisning av kravet om at nettleverandører skal kunne tvinges til å installere filtere for å hindre ulovlig fildeling.

Onsdag 16. februar publiserte domstolen en ny avgjørelse, og denne gangen avviser den høyeste rettsinstansen i Europa kravet fra rettighetshaverne om at sosiale nettsteder skal måtte installere systemer som filtrerer, monitorerer eller blokkerer for å hindre ulovlig opp- eller nedlasting av opphavsrettslig beskyttet materiale.

I sin begrunnelse trekker retten frem at filter som medfører en generell filtrering av hele nettstedet ikke på en god nok måte balanserer hensynene mellom beskyttelse av opphavsretten og retten til å drive forretning.

Forbrukerrådet er helt enig med EU-domstolen om at sosiale medier ikke har noen rolle som generelt nettpoliti. Vi håper dette standpunktet blir videreført av lovgivende myndigheter når ehandelsdirektivet skal revideres…

 

Norsk musikkbransje – mot- eller medstrøms?

2. februar 2012

Forbrukerrådet var i går kveld invitert til å innlede en panedebatt i regi av Gramart for å skal snakke om potensialet for streaming; hva forbrukerne vil ha og utfordringer knyttet til dette.

Kort oppsummert var våre poenger disse:

  • Etter mye feiling, er det norske digitale musikkmarkedet et forbilde for både andre land og andre innholdsbransjer.
  • Forbrukere finner seg ikke i dårlige, dyre og kompliserte tjenester. Vi vil møtes som kunder, og ikke som potensielle lovbrytere.

Neelie Kroes, visepresidenten i Kommisjonen, og kommissær for den digitale agenda uttalte følgende i en tale i slutten av januar:

“First, growth in consumer expectations. They expect an offer that is open rather than limited, “on demand” rather than on a fixed schedule, interactive and targeted rather than passive and controlled. We cannot ignore that: because these days if consumers don’t get what they want, they won’t be afraid to switch off.”

Kroes er opptatt av å få det europeiske markedet til å fungere. For å utløse dette potensialet, må alle ledd i næringskjeden innrette seg, og kanskje innrømme noen nederlag.

Innholdsbransjens tjenesteportefølje må bygges rundt en kundeterminologi, og ikke noe annet. Opphavsretten er god, det er forvaltningen av den som må endres.

For det er ikke til å stikke under en stol at mye av den manglende respekten for opphavsretten tilbakeføres til rettighetshaverne selv.

Rettighetshaverne har i dag:

• Beskyttelse gjennom materiell rett

• Beskyttelse gjennom prosessuell rett

• Beskyttelse gjennom kontraktsrett

• Beskyttelse gjennom kontrakter

• Beskyttelse gjennom teknologi

• Beskyttelse gjennom lovbeskyttelse av teknologien

Samtidig er digitale tjenester holdt utenfor formell forbrukerlovgivning i Europa. Dermed er det etter vår mening en opplagt ubalanse i kontraktsforholdet mellom kjøper og selger.

I tillegg er opphavsrettens synlighet siste 12 måneder knyttet til dette kanskje noe ubalanserte utdraget:

Resonansen dette har hos kundene, har lenge vært klart. Samtidig begynner den tapte generasjonen, de som har vokst opp med fri tilgang, å bli politisk aktive, og vips, så har man f. eks. Piratpartiet med mandat i EU og i enkelte lands parlamenter. Det sier etter min mening mye om de politiske virkningene av det arbeidet innholdsbransjen har lagt ned de siste 15 år.

Verken kjøper eller selger er tjent med at opphavsretten blir borte. Den utgjør et nødvendig fundament for skapende krefter. Samtidig vil forbrukerne ha gode tjenester, vi vil ha lovlige tjenester, vi vil ha konkurranse og vi vil betale!

Hjelp vi er i filbransjen!

19. oktober 2011

Jeg pakker ut den nye telefonen min, som kom akkurat i tide til å bli med på en fire dagers arbeidstur til Brussel. Jeg legger inn alle dokumentene jeg trenger å ha med, Spotify er synkronisert, og jeg har til og med fått lagt inn et par skjønnlitterære bøker (dog ingen norske.)

Men jeg vil også se på film på flyet og på hotellet, det er jo derfor jeg har kjøpt en telefon med stor skjerm, HD-avspilling og god lyd. Men det skal snart vise seg svært vanskelig. Streaming er utelukket. Det ikke mulig å se film utenfor Norges grenser, og ville uansett kostet en formue i datatrafikk. Så da gjenstår kjøp og nedlasting.

Etter et omfattende google-søk etter gode lovlige alternativer, innser jeg at dette kommer til å bli vanskelig. Tjenesten som fulgte med telefonen, fungerer ikke i Norge, det gjør heller ikke Voddler. Norsk Videogramforening trekker i sin høringsuttalelse til endringer i åndsverkloven frem sine tilbud,som for eksempel film2home, men der ligger den første Die Hard-filmen på en fjerde plass av nedlastingsfilmene. Det har vel kommet noen etter det?

I et siste forsøk  ringer jeg til en utvikler av digitale filmtjenester og ber om råd. Men denne har ingen. Dersom jeg da ikke vil se gamle reklamefilmer eller kanadiske dokumentarer. Og det vil jeg helst slippe akkurat nå.

Så da står jeg her, med kredittkortet klart og avspillerutstyret i orden. Jeg har gjort mer enn de fleste andre forbrukere ville ha gjort i lignende situasjon, men fortsatt med telefonen tom for audiovisuelt innhold.

Det meste jeg kan drømme om av filmer  og serier  ligger lett, gratis og ulovlig tilgjengelig noen få klikk unna, men fortsatt vil ingen ha pengene mine. Hva med å ta en telefon til musikkbransjen? Mulig de har noen erfaringer det kan være greit å ta med seg?

One-stop-shop via fjernkontrollen

6. oktober 2011

Microsoft gikk i går ut og annonserte en ny innholdstjeneste, som innebærer at Xboxen din virker som en utvidet PVR-boks (Fra Arstechnica).  Her samles mange innholdsleverandører på et sted, og Microsofts tar jobben med å finne innholdet for deg. Dermed slipper jeg å bry meg med bakenforliggende forhold som hvem som er produsent, distribusjonsselskap og lignende. Filmen eller tv-serien er der, og tilgjengelig når jeg vil. Tenk om også Bokskya hadde fungert sånn! Jeg vil ha en bok, søk , finn, kjøp og les. Hvilket forlag eller bokhandlerkjede kommer den fra? Helt uinteressant!

En one-stop-shop for innhold høres unektelig besnærende ut, men vi stiller oss samtidig et par spørsmål:

-Må du være så stor Microsoft for å få dette til? Eller ville noe sånt være mulig for en aktør med mindre ressurser, men med en like god ide?

-Er det bra med et lukket system? Hva er prisen vi som forbrukere egentlig betaler når vi låser oss til en, stor leverandør av det innholdet vi etterspør, det være seg Microsoft, Apple eller Google?

Så langt er nok dette tilbudet forbehold andre enn norske brukere, men vi håper innhold etter hvert blir godt tilgjengelig også her med tiden.

Fotball og de fire friheter

4. oktober 2011

En engelsk pubeier har i dag fått et etterlengtet svar fra den Europeisk domstol (ECJ). Pubeieren hadde kjøpt med seg en dekoder fra Hellas, og hadde dermed muligheten til å vise engelsk fotball til en vesentlig lavere pris enn om hun hadde kjøpt den samme tilgangen i England.

I sin avgjørelse sier ECJ at nasjonale regler som forbyr import, salg eller bruk av utenlandske dekodere, er i strid med reglene om fri flyt av tjenester.

Etter vår mening er det naturlig, at dersom man gjennom prinsippet de fire friheter ønsker å utligne europeisk utvalg og vilkår , bør det også gjelde TV-tjenester. Dersom det igjen medfører mindre penger inn, er det usikkert om det går på bekostning av ballbinger eller lønna til Rooney, men sånn er nå en gang prinsipper.

Saken skal nå opp i det engelske rettssystemet.

Streaming og juss

3. oktober 2011

VG skriver på lørdag om streaming og hvordan teknologien skal defineres juridisk.

Det er ingen tvil om at det er ulovlig å laste opp film og TV-serier uten opphavsmannens samtykke, men noe mer uklart blir det når innholdet skal hentes ned fra nettet.

Det er klart at det ikke er lov å laste ned et eksemplar av den ulovlig opplastede  filmen, men hva om den «bare» streames? Så lenge ulovligheten av å hente innhold er knyttet til et eksemplar, begynner det å bli teknisk komplisert for den gjengse bruker.

De som anser streaming for å være ulovlig, argumenterer for at også det eksemplaret som legger seg i din datamaskins internminne, er å anse som et relevant eksemplar. De mener altså at cache is king.

Andre, inkludert Forbrukerrådet, mener at det ikke er fullt så enkelt, heller ikke juridisk. Åndsverkloven er en lov med straffesanksjoner, og da bør hjemmelsgrunnlaget være klart. Vi har prinsipper i jussen som beskytter private mot inngrep som de ikke kan forutse. For folk flest vil forskjellen mellom streaming og nedlasting være akkurat det at du ikke laster ned noe eksemplar til maskinen din.

Jussen danner yttergrensene for hva som er lov og ikke lov. Samtidig kan det være et annet spørsmål om hva som er moralsk eller etisk forsvarlig, i hvert fall der vi brukere forstår at materiale er ulovelig lastet opp.

I artikkelen er Ørjan Salvesen Haukaas presentert som jurist, men det burde ha fremgått av artikkelen at han også er tilknyttet  Simonsen Advokatfirma, som er det eneste advokatfirma som har hatt konsesjon for å innhente IP-adresser for å forfølge brudd på digitale opphavsrettsbrudd på vegne av rettighetshaverne. Vi er likevel enige med han i at det er viktig at folk betaler for innhold. Da må hans klienter også legge til rette for at det finnes gode, lovlige alternativer for de som ønsker å se film og tv-serier.

Rettighetshaverne må se på bruken av streaming som et uttrykk for etterspørsel, og ikke bare ulovlig virksomhet. Tjenester i skyen er mildt sagt på vei fremover, og med det kommer streaming til å bli en enda mer relevant teknologi.

Målet helliger ikke alle midler

30. september 2011

Fristen for å komme med innspill til Kulturdepartemente om ny åndsverklov går ut i dag.  Sentralt i revideringen er tiltak for å komme den ulovlige fildelingen til livs. Og mange vil bli hørt.

I Forbrukerrådets høringssvar har det vært viktig å si fra at vi støtter rettighetshaverne i deres arbeid i kampen mot brudd på opphavsretten, men ikke til en hver pris. Og bare for å ha det sagt; gode, lovlige alternative er uansett avgjørende for å løse problemene med ulovlig bruk.

Våre betingelser er forankret i rettslige prinsipper som proporsjonalitet, nødvendighet og prosesser et demokrati kan være stolte av. Vi mener det er avgjørende at:

  • Datatilsynet må være den som gir konsesjon til innhenting av IP-adresser.
  • Du skal få beskjed dersom noen ønsker å registrere IP-adressen din.
  • Tilgang til  identitet bak IP-adressen bør avgjøres av domstolene.
  • Tilgang til identitet skal kun gis hvis overtredelsen er av et visst omfang.

Slik vi opplever enkelte av innspillene i prosessen så langt, er dette dessverre ikke selvsagt .

Forslaget om enklere prosess, og mindre innsyn og kontroll kommer i samme halvår som musikkbransjen melder om at gode, lovlige alternativer har vært en avgjørende faktor for å snu røde tall til sorte. Timingen er altså ikke den beste, og forslaget skal kultiveres i skrinn jord.

Samtidig kan det se ut til at Datatilsynet søker en mindre sentral rolle i de personvernsrettslige utfordringene som opphavsretten genererer, og det er skuffende. I den forbindelse anbefaler vi kronikken «Datatilsynet takker for seg» av advokatene Djønne og Graasvold. Se også svaret fra Datatilsynet.

Internett – opphavsrettens bane?

22. september 2011

Dette spørsmålet dannet utgangspunktet for en av mange debatter under forrige ukes Idefestival i regi av Universitetet i Oslo.

Forbrukerrådets svarer et rungende nei.

For det første har forbrukerne få eller ingen rettigheter i det digitale markedet. Digitale tjenester faller utenfor både eksisterende og foreslåtte lover, og forbrukerne er prisgitt lange standardvilkår på fremmed språk.

På tilbydersiden er situasjonen en annen, og rettighetshaverne får stadig mer og bedre beskyttelse:

  • Lovbeskyttet enerett
  • Beskyttelse gjennom  standardavtaler
  • Beskyttelse gjennom tekniske systemer (DRM)
  • Lovbeskyttelse av tekniske systemer (DRM)

I tillegg legges det i disse dager til rette for å styrke mulighetene for håndhevelse av ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett på internett.

Og heri ligger opphavsrettens store utfordring:

Rettighetshavernes underleverer i forhold til etterspørsel, samtidig som deres krav og policier ikke alltid er i takt med folks alminnelige rettsoppfatning (les: ja til datalagringsdirektivet og press på personvernet). Når en butikk stadig vekk går i klinsj med kundene sine, da blir det fort vanskelig, noe som blant annet kommer til uttykk ved at  Piratpartiet er representert i lovgivende forsamlinger.

For hva kan du egentlig kjøpe?

Musikkbransjen (i Norge spesielt) skal ha mye kudos for sin endring de siste årene, og  høster nå fruktene av sine anstrengelser, for det har det helt klart vært. Når det gjelder film og bøker er situasjonen en annen.

Bøker er i bevegelse, men er ikke i nærheten av å friskmeldes. Tilbudet av nettbaserte filmer og TV-serier er kritisk dårlig.

Rettighetshaverne sliter med evnen til å omstille seg, og de sliter med eget omdømme. I forrige uke vedtok EU, etter massivt trykk fra rettighetshaverne, at vernetiden for utøvende musikere skal utvides fra 50 til 70 år. Begrunnelse? Slitne studiomusikere har for lite igjen for jobben de gjorde back in the day. Men enkelte tall viser at det er forlagene som stikker av med 90 % av de pengene. Ikke noe Beatles på oss på mange år.

Legg til at rettighetshaverne er de eneste, sammen med politiet som krever en innføring av datalagringsdirektivet, så har jeg tegnet et bilde av en bransje som ikke helt forstår de langsiktige virkningene av sine valg.

Bare spør platebransjen…