Posts Tagged ‘nettnøytralitet’

Hvor mange offentlige konsultasjoner trengs for å utsette en sak?

25. juli 2012

EU-kommisjonen har (nok en gang) invitert til en offentlig høring om nettnøytralitet, som følger opp BERECs fakta-rapport fra tidligere i sommer. Samtidig som det er flott at fokuset på nettnøytralitet bevares, begynner det å bli slitsomt å forholde seg til alle utredninger og høringer som holdes. En europeisk kollega kaller det «Consultationism».

Innholdet i den bloggposten vi egentlig ville skrive i dag, ble dessverre/heldigvis fremført allerede i en artikkel i zdnet.com fra oktober 2011. Kort oppsummering: Visepresident i Europakommisjonen og kommissær for den digitale dagsorden, Neelie Kroes, vil gjerne fremstå som en beskytter av prinsippet om nettnøytralitet, og uttalte blant annet i januar 2010 at

ISPs shouldn’t be allowed to limit the access to service or content out of commercial motivation, but only in cases of security issues and spamming

Året etter, i oktober 2011 kritiserer Kommissær Kroes det nederlandske parlamentet for å ha vedtatt regulering som beskytter nettnøytraliteten. For det første fordi ISPer da ikke vil kunne tilby billig-internett, for det andre at EUs regelverk blir mindre harmonisert. Høringsutspillet det er vist til ovenfor er som sagt delvis basert på de funnene BEREC har gjort og publisert tidligere, og rapporten (pdf) viser klart at nettnøytraliteten er under et hardt press i Europa. Dette understrekes eksempelvis av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUCs i deres brev til kommissær Kroes.

I utspillet fra 2011 siteres Kroes slik

I regret very much that the Netherlands seems to be moving unilaterally on this issue. We must act on the basis of facts, not passion; acting quickly and without reflection can be counterproductive.

Det er vi helt enige i. All regulering må være basert på fakta. Etter BERECs siste rapport har vi fakta på bordet. Samtidig er det etter sigende politisk vilje til å sikre nøytral infrastruktur i Europa. Da er det vanskelig å forstå hvorfor vi likevel ikke kommer videre. De stadige invitasjonene til å bidra i utredningene fra Brussel ligner mer og mer på byråkratisk prokrastinering.

Advertisements

På tide å lovfeste nettnøytraliteten i Europa

18. juli 2012

Forbrukerrådet legger ikke skjul på at vi ønsker å lovfeste nettnøytralitet i Norge, på tross av at vi har retningslinjer som etter sigende fungerer godt. Til det er tilslutningen til retningslinjene for usikker, og det er få sanksjonsmuligheter dersom noen skulle bryte med retningslinjene.

Samtidig viser undersøkelser som BEREC (the Body of European Regulators for Electronic Communications) har gjennomført, at mange europeiske forbrukere opplever det som etter norsk standard er klare brudd på nettnøytraliteten.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC reagerer kraftig på de funnene BEREC har publisert, og skriver i et brev til visepresidenten i den Europakommisjonen, Nellie Kroes, at tiden nå er inne for å lovfeste nettnøytraliteten i Europa, heller enn ennå sette i initiere flere utredninger og høringer.

All den tid BERECs undersøkelse viser at nettnøytraliteten brytes daglig, og det er et politisk vilje til å sikre den samme nøytraliteten, burde det ikke være noen grunner for Kommisjonen å ikke legge frem et slikt forslag.

Se til Nederland

10. mai 2012

Mens norske telefoni- og internettilbydere blir stadig tydeligere i sine ønsker om å styre trafikken i nettene, har nederlandske myndigheter satt en effektiv stopper for slik praksis.

Som første europeiske land lovfestet nederlandske myndighter nettnøytraliteten 8. mai, selv om det gjenstår noen teknikalitetet før alt er på plass. Loven inneholder også restriksjoner for nettleverandørenes mulighet overvåkning (deep pocket inspection).

Det europeiske teletilsynet, BEREC, er i ferd med å sluttføre sin rapport om trafikkstyring og brudd på nettnøytraliteten i Europa. Foreløpige funn viser at blokkering av VoIP og fildelingstrafikk blir hyppig praktisert i Europa. Med de uttrykte ønskene fra norske nettilbydere er det heller ikke utenkelig at praksisen også dukker opp i Norge.

Forbrukerrådet har tidligere oppfordret norske myndigheter til å følge eksempelet fra Nederland. Foreløpig ser det ut til at regjeringen setter sin lit til fortsatt markedsdynamikk og selvregulering – og lener seg på de frivillige retningslinjene vi har i Norge. Så får vi se hvor lenge det holder.

Estland viser vei!

19. april 2012

I en artikkel i The Guardian, vises Estlands internettpolitikk frem i all sin prakt, og den gir uttrykk for noen utgangspunkt vi bør adoptere her i Norge.

Etter at regjeringen har kommet til at forvaltningen skal fulldigitaliseres, har spørsmålet om hvilken kompetanse som kreves dukket opp. I prinsippene som skal legges til grunn for regjeringens arbeid med fremtidens digitale forvaltning, tas infrastrukturen for gitt, og det er etter vårt syn uheldig. Akkurat nå foregår det en kamp om både definisjon av kapasitet, samt forvaltningen av denne. Da synes vi at dette er kloke ord fra Linnar Viik:

We realised that if the government was going to use the internet, the internet had to be available to everybody. So we built a huge network of public internet access points for people who couldn’t afford them at home.

Kanskje staten bør ha en sterkere, mer hands-on rolle enn de har i dag, når utbygging og forvaltning av infrastruktur skal  avgjøres?

Ingen regulering av CDN – ennå..

3. april 2012

Post- og teletilsynet publiserte 2. april rapporten «Content Delivery Networks – regulatorisk vurdering«, og for oss interesserte er rapporten spennende lesing.

I rapporten vurderer tilsynet både om hvorvidt Content Delivery Networks (CDN) omfattes av ekomloven, og om retningslinjene for nettnøytralitet kommer til anvendelse på CDN.

Tilsynet konkluderer med at CDN ikke oppfyller vilkårene for om å omfattes av ekomloven slik den er i dag, dvs at CDN ikke anses som verken en ekomtjeneste eller ekomnett i relasjon til definisjonene som fremkommer i ekomloven. Som tilsynet skriver i sin rapport, kan denne konklusjonen endres etter som implementeringen av telekompakken er i ferd med å finne frem til behandling i Stortinget.

Tilsynet konkluderer også med at CDN ikke vil omfattes av tilsynets retningslinjer for nettnøytralitet. Dette begrunnes med at CDN- serverne opererer på innholdslaget, og ikke på nettverkslaget, se rapportens figur 8. Tilsynet presiserer likevel i slutten av kapittel 4 at:

Nettnøytralitet innebærer at trafikken som overføres på nettverkslaget behandles på likeverdig måte i hvert enkelt knutepunkt (typisk svitsjer og rutere) og på hver enkelt kommunikasjonslinje som forbinder knutepunktene, uavhengig av type innhold eller applikasjon og uavhengig av mottaker og avsender. Dette betyr at ISP-er for eksempel ikke kan prioritere trafikk som utveksles mellom CDN-servere fremfor trafikk som utveksles mellom andre datamaskiner (servere eller klienter) tilknyttet Internett. ISP-ene kan heller ikke forskjellsbehandle trafikken til sluttbrukerne avhengig av om det er egne eller andres sluttkunder.

Vi venter dermed i enda mer spenning på stortingsproposisjonen fra Samferdselsdepartementet om endringer i ekomloven med tilhørende herligheter!

 

Kabel Norge og nettets undergang

20. mars 2012

På onsdag er det klart for Kabel Norges digital-tv og bredbåndskonferanse. Forbrukerrådet kommer ikke. Det gjør heller ingen andre som ikke tror at nettet er i ferd med å bryte sammen.

For ikke alle frykter nettets snart forestående sammenbrudd. På en workshop om nettnøytralitet og transparency i Danmark i år holdt en representant for det danske TDC en ganske så annerledes innlegg – dog etterfulgt av Telenor som repeterte de vanlige dommedagsprofetiene om fulle nett og manglende inntjening.

For det første tvilte TDC på at nettene kom til å bli så fulle og tilstoppet som Telenor og deres like har spådd i en årrekke. (The coming exaflood, and why it won’t drown the Internet)

For det andre understreket TDC det opplagte: de som leverer tjenester på internett er klar over hvilke begrensninger dette medfører, og tilpasser tilbudet deretter.

Det foregår altså en viss kundetilpasning og innovasjon i endene av nettverkene, i motsetning til hva man skulle tro når man hører på enkelte infrastrukturleverandører.

Legg til at TDC så muligheten av å ikke levere alle tjenester dersom kapasiteten ikke er god nok, så har du en sober tilnærming til tilbud og etterspørsel.

Det er derfor ganske skuffende å se programmet for Kabel Norges konferanse med innlegg som ”Nettbruken eksploderer og nettene er fulle » og «Kapasitet koster – hvem betaler».

Dagens infrastrukturleverandører lever av mer enn dette med sine multiplaymodeller, og har kanskje lagt for mye vekt på TV-benet sitt. Det er en naturlig og ønsket utvikling at vi brukere ser mer TV utenfor alminnelig distribusjon, og søker et TV-tilbud som er tilstedet på våre egne premisser. Gamle modeller utfordres kraftig når vi vil ha innhold utenom den kabelen de selv styrer.

Men sånn er det å være den som leverer aluminiumsbokser til Coca Cola: det er ingen grunn til å være sur fordi de tjener mer penger enn deg.

EU-domstolen sier igjen nei til piratfilter

17. februar 2012

Vi har tidligere skrevet om European Court of Justice og deres avvisning av kravet om at nettleverandører skal kunne tvinges til å installere filtere for å hindre ulovlig fildeling.

Onsdag 16. februar publiserte domstolen en ny avgjørelse, og denne gangen avviser den høyeste rettsinstansen i Europa kravet fra rettighetshaverne om at sosiale nettsteder skal måtte installere systemer som filtrerer, monitorerer eller blokkerer for å hindre ulovlig opp- eller nedlasting av opphavsrettslig beskyttet materiale.

I sin begrunnelse trekker retten frem at filter som medfører en generell filtrering av hele nettstedet ikke på en god nok måte balanserer hensynene mellom beskyttelse av opphavsretten og retten til å drive forretning.

Forbrukerrådet er helt enig med EU-domstolen om at sosiale medier ikke har noen rolle som generelt nettpoliti. Vi håper dette standpunktet blir videreført av lovgivende myndigheter når ehandelsdirektivet skal revideres…

 

EU-domstolen sier nei til piratfilter

28. november 2011

EU-domstolen har nylig slått fast at nettleverandører ikke kan tvinges til å installere filtere for å hindre ulovlig fildeling.

Saken har sitt utspring i en dom i det belgiske rettssystemet, hvor en belgisk nettleverandør ble pålagt å hindre ulovlig fildeling i sine nett. Dommen ble anket til EU-domstolen, hvor den nå er avgjort i favør av nettleverandøren.

Det er mange gode grunner for at nettleverandørene skal holde seg unna innholdet i kundenes nettrafikk. Et slikt filter ville bety at nettleverandøren måtte overvåke all nettrafikk, med de konsekvenser det ville få for kundenes personvern og ytringsfrihet.

En slik form for massiv kontroll ville medføre at all trafikk måtte analyseres og knyttes opp mot personlig data, slik som ip-adressen. Det er også store sjanser for at et slikt filter ville blokker helt lovlig innhold.

Forbrukerrådet er helt enig med dommens premisser om at nettleverandørene ikke har noen rolle som generelt nettpoliti. Vi håper dette standpunktet blir videreført av lovgivende myndigheter når ehandelsdirektivet skal revideres om ikke så alt for lenge…

Åpne akssessnett for folk flest?

10. november 2011

Fremskrittspartiet sendte 9. november et privat lovforslag hvor de blant annet ber «regjeringen utrede hvorvidt det på sikt vil være formålstjenlig å åpne de lukkede aksessnettene innenfor bredbånd for konkurranse.»

Dette er et spørsmål Forbrukerrådet er glad for at blir stilt!

I dag har den som leverer bredbånd også en sterk interesse i å være den som leverer tjenestene gjennom kabelen. Dette gjelder både pakker med bredbånd/telefon/tv og mer direkte innhold som går gjennom bredbåndet.

Med åpne aksessnett vil forbrukerens binding mot bredbåndsleverandøren bli svakere – noe som vil føre til økt valgfrihet og økt konkurranse på tjenestesiden.

Forbrukerrådet var en av representantene i Sønneland-utvalget, som så på den manglende valgfriheten i det norske TV-markedet. I rapporten fra utvalget står det blant annet:

«Post- og teletilsynet har derfor fremmet forslag til myndighetene som kan stimulere til økt utbygging av høykapasitetsnett, økt konkurranse og flere valgmuligheter for forbrukerne. Det ble blant annet forselått:

  • Vurdering av pålegg om felles utnyttelse av infrastruktur og/eller felles utnyttelse av
    stolpekurser.
  • Håndheving av prinsippene om nettnøytralitet.
  • Et helhetlig regelverk for kabelfremføring på offentlig grunn.
  • Statlig støtte til etablering av infrastruktur i områder uten kommersielle tilbud.

Vi håper regjeringen har innspillene fra Sønneland-utvalget i bakhodet når de svarer FrP. Vi tror helhetlig tilnærming er en forutsetning for å finne ut hvordan valgfrihet og konkurranse best sikres for norske bredbåndkunder. Det er ikke gitt at den som la fiberkabelen også for evig tid skal ha kontroll med bredbåndet ditt.

 

Nettnøytralitet og gjennomsiktighet

12. oktober 2011

Forbrukerrådet har over en lengre periode fulgt Kommisjonens revisjon av Telecom-lovgivningen i EU, og venter nå sammen med mange andre på resultatene av Samferdselsdepartementets høring av implementeringen av den nevnte pakke.

For å sikre nettnøytraliteten i Norge, er det ikke ventet annet enn en implemetering av et gjennomsiktighetsverktøy(transparency). Det vil si at området ikke blir regulert, men at regjeringen setter sin lit til fortsatt markedsdynamikk og selvregulering.

Etter vår mening medfører gjennomsiktighet en direkte anerkjennelse av brudd på nettnøytralitet. Så lenge aktørene oppfyller myndighetenes krav til informasjon og  gjør kundene klar over dette, står de fritt til å bryte nettnøytraliteten.

BEREC, organisasjonen som samler Europas Teletilsyn, har akkurat publisert en rapport med høringsfrist 2. november 2012. Rapporten er titulert «draft Guidelines on Net Neutrality and Transparency«, og behandler gjennomsiktighet/transparency som en forutsetning for nettnøytralitet.

Samtidig skriver de i sin oppsummering dette:

«We stress that transparency regarding net neutrality is a key pre-condition of the end users’ ability to choose the quality of the service that best fits their needs and also should reduce the assymetry of information existing between providers and end users, fostering proactive behaviour by Internet Service Providers (ISPs). At the same time, we underline that transparency alone is probably not sufficient to achieve net neutrality, since other factors also have to be taken into account – the existence of competition in the market, the reduction of barriers to switching are, among others, important factors that, alongside transparency, can contribute to achieving the objective of net neutrality set out in the Framework Directive. »

Et sted må jo BEREC begynne, men de kunne de gjerne ha begynt med en annen forutsetning, nemlig konkurransesituasjonen og byttekostnader knyttet til leverandørbytte.

Det svenske Post-og telestyrelsen la i våres frem rapporten «A survey and analysis of conditions in consumer contracts that affect customer mobility in the electronic communications market«. Konklusjonen deres er at oppsigelsestid,  bindingstid og bundlede tjenester kan føre til at forbrukerne både tar feil valg og har reduserte muligheter til å bytte leverandør, der det er konkurranse. Også Forbrukerombudet i Norge har også pekt på en rekke lignende utfordringer.