Posts Tagged ‘film’

Hjelp vi er i filbransjen!

19. oktober 2011

Jeg pakker ut den nye telefonen min, som kom akkurat i tide til å bli med på en fire dagers arbeidstur til Brussel. Jeg legger inn alle dokumentene jeg trenger å ha med, Spotify er synkronisert, og jeg har til og med fått lagt inn et par skjønnlitterære bøker (dog ingen norske.)

Men jeg vil også se på film på flyet og på hotellet, det er jo derfor jeg har kjøpt en telefon med stor skjerm, HD-avspilling og god lyd. Men det skal snart vise seg svært vanskelig. Streaming er utelukket. Det ikke mulig å se film utenfor Norges grenser, og ville uansett kostet en formue i datatrafikk. Så da gjenstår kjøp og nedlasting.

Etter et omfattende google-søk etter gode lovlige alternativer, innser jeg at dette kommer til å bli vanskelig. Tjenesten som fulgte med telefonen, fungerer ikke i Norge, det gjør heller ikke Voddler. Norsk Videogramforening trekker i sin høringsuttalelse til endringer i åndsverkloven frem sine tilbud,som for eksempel film2home, men der ligger den første Die Hard-filmen på en fjerde plass av nedlastingsfilmene. Det har vel kommet noen etter det?

I et siste forsøk  ringer jeg til en utvikler av digitale filmtjenester og ber om råd. Men denne har ingen. Dersom jeg da ikke vil se gamle reklamefilmer eller kanadiske dokumentarer. Og det vil jeg helst slippe akkurat nå.

Så da står jeg her, med kredittkortet klart og avspillerutstyret i orden. Jeg har gjort mer enn de fleste andre forbrukere ville ha gjort i lignende situasjon, men fortsatt med telefonen tom for audiovisuelt innhold.

Det meste jeg kan drømme om av filmer  og serier  ligger lett, gratis og ulovlig tilgjengelig noen få klikk unna, men fortsatt vil ingen ha pengene mine. Hva med å ta en telefon til musikkbransjen? Mulig de har noen erfaringer det kan være greit å ta med seg?

One-stop-shop via fjernkontrollen

6. oktober 2011

Microsoft gikk i går ut og annonserte en ny innholdstjeneste, som innebærer at Xboxen din virker som en utvidet PVR-boks (Fra Arstechnica).  Her samles mange innholdsleverandører på et sted, og Microsofts tar jobben med å finne innholdet for deg. Dermed slipper jeg å bry meg med bakenforliggende forhold som hvem som er produsent, distribusjonsselskap og lignende. Filmen eller tv-serien er der, og tilgjengelig når jeg vil. Tenk om også Bokskya hadde fungert sånn! Jeg vil ha en bok, søk , finn, kjøp og les. Hvilket forlag eller bokhandlerkjede kommer den fra? Helt uinteressant!

En one-stop-shop for innhold høres unektelig besnærende ut, men vi stiller oss samtidig et par spørsmål:

-Må du være så stor Microsoft for å få dette til? Eller ville noe sånt være mulig for en aktør med mindre ressurser, men med en like god ide?

-Er det bra med et lukket system? Hva er prisen vi som forbrukere egentlig betaler når vi låser oss til en, stor leverandør av det innholdet vi etterspør, det være seg Microsoft, Apple eller Google?

Så langt er nok dette tilbudet forbehold andre enn norske brukere, men vi håper innhold etter hvert blir godt tilgjengelig også her med tiden.

Internett – opphavsrettens bane?

22. september 2011

Dette spørsmålet dannet utgangspunktet for en av mange debatter under forrige ukes Idefestival i regi av Universitetet i Oslo.

Forbrukerrådets svarer et rungende nei.

For det første har forbrukerne få eller ingen rettigheter i det digitale markedet. Digitale tjenester faller utenfor både eksisterende og foreslåtte lover, og forbrukerne er prisgitt lange standardvilkår på fremmed språk.

På tilbydersiden er situasjonen en annen, og rettighetshaverne får stadig mer og bedre beskyttelse:

  • Lovbeskyttet enerett
  • Beskyttelse gjennom  standardavtaler
  • Beskyttelse gjennom tekniske systemer (DRM)
  • Lovbeskyttelse av tekniske systemer (DRM)

I tillegg legges det i disse dager til rette for å styrke mulighetene for håndhevelse av ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett på internett.

Og heri ligger opphavsrettens store utfordring:

Rettighetshavernes underleverer i forhold til etterspørsel, samtidig som deres krav og policier ikke alltid er i takt med folks alminnelige rettsoppfatning (les: ja til datalagringsdirektivet og press på personvernet). Når en butikk stadig vekk går i klinsj med kundene sine, da blir det fort vanskelig, noe som blant annet kommer til uttykk ved at  Piratpartiet er representert i lovgivende forsamlinger.

For hva kan du egentlig kjøpe?

Musikkbransjen (i Norge spesielt) skal ha mye kudos for sin endring de siste årene, og  høster nå fruktene av sine anstrengelser, for det har det helt klart vært. Når det gjelder film og bøker er situasjonen en annen.

Bøker er i bevegelse, men er ikke i nærheten av å friskmeldes. Tilbudet av nettbaserte filmer og TV-serier er kritisk dårlig.

Rettighetshaverne sliter med evnen til å omstille seg, og de sliter med eget omdømme. I forrige uke vedtok EU, etter massivt trykk fra rettighetshaverne, at vernetiden for utøvende musikere skal utvides fra 50 til 70 år. Begrunnelse? Slitne studiomusikere har for lite igjen for jobben de gjorde back in the day. Men enkelte tall viser at det er forlagene som stikker av med 90 % av de pengene. Ikke noe Beatles på oss på mange år.

Legg til at rettighetshaverne er de eneste, sammen med politiet som krever en innføring av datalagringsdirektivet, så har jeg tegnet et bilde av en bransje som ikke helt forstår de langsiktige virkningene av sine valg.

Bare spør platebransjen…