Posts Tagged ‘brukervilkår’

Irsk lov for norske Facebook-brukere

22. september 2011

Forbrukerrådet har lenge arbeidet med sosiale medier og personvern, og klaget i 2010 Facebook og terdjepartsleverandøren Zynga inn for Datatilsynet. I tillegg til å stille spørsmål om lovligheten og omfanget av datafangsten og bruk av personlig informasjon, ønsket vi en avklaring på spørsmålene:

  • Gjelder norsk lov for Facebook i Norge?
  • Er det tilstrekkelig lovlig grunnlag for innsamling og bruk av personopplysninger å klikke på en boks?
  • Hvor langt strekker Facebook sitt ansvar seg for tredjepartsapplikasjoner som opererer på Facebook?

Datatilsynet svarte oss i april og konkluderte med at nordmenns personvernrettigheter på Facebook reguleres av irsk lov, all den tid selskapet er registret i Irland. Samtidig bad Datatilsynet, sammen med de øvrige nordiske tilsynene, Facebook redegjøre for hvordan de behandler brukernes personopplysninger.

Vi opplever det som lett absurd at vi må henvende oss til det irske datatilsynet for å få en avklaring om hva Facebook kan og ikke kan foreta seg i Norge. Facebook er på norsk og utvilsomt rettet mot norske forbrukere. Facebook har også en økonomisk binding de nasjonale brukerne ved at personinformasjonen vår brukes til individualisert markedsføring.

Det irske datatilsynet svarte oss i august i år, og pekte kun på et initiativet fra Datatilsynet og ders søsterorganisasjoner i Norden. Vi har svart tilbake, og forklart forskjellen på et tilsyn og en interesseorganisasjon, ansvarsområdet og verktøy, samtidig pekt på sentrale forskjeller i våre henvendelser. Dette brevet har vi ennå ikke fått noe svar på.

I neste uke tar vi derfor turen til Brussel, og vil diskutere våre ovennevnte erfaringer med de som har ansvaret for revisjonen av direktivet som personopplysningsloven bygger på.

Forbrukerrådet ønsker nasjonal behandling av tjenester som er rettet mot norske brukere samtidig som Facebook må gjøres (med)ansvarlig for hva andre tjenesteytere på Facebook gjør.

Vi er like fornøyde brukere av Facebook som mange andre, men synes ikke at det skal være nødvendig å skrive brev til Irland om det er noe vi lurer på, eller tror er i strid med lov eller forskrift.

Er det så mye å be om?

Internett – opphavsrettens bane?

22. september 2011

Dette spørsmålet dannet utgangspunktet for en av mange debatter under forrige ukes Idefestival i regi av Universitetet i Oslo.

Forbrukerrådets svarer et rungende nei.

For det første har forbrukerne få eller ingen rettigheter i det digitale markedet. Digitale tjenester faller utenfor både eksisterende og foreslåtte lover, og forbrukerne er prisgitt lange standardvilkår på fremmed språk.

På tilbydersiden er situasjonen en annen, og rettighetshaverne får stadig mer og bedre beskyttelse:

  • Lovbeskyttet enerett
  • Beskyttelse gjennom  standardavtaler
  • Beskyttelse gjennom tekniske systemer (DRM)
  • Lovbeskyttelse av tekniske systemer (DRM)

I tillegg legges det i disse dager til rette for å styrke mulighetene for håndhevelse av ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett på internett.

Og heri ligger opphavsrettens store utfordring:

Rettighetshavernes underleverer i forhold til etterspørsel, samtidig som deres krav og policier ikke alltid er i takt med folks alminnelige rettsoppfatning (les: ja til datalagringsdirektivet og press på personvernet). Når en butikk stadig vekk går i klinsj med kundene sine, da blir det fort vanskelig, noe som blant annet kommer til uttykk ved at  Piratpartiet er representert i lovgivende forsamlinger.

For hva kan du egentlig kjøpe?

Musikkbransjen (i Norge spesielt) skal ha mye kudos for sin endring de siste årene, og  høster nå fruktene av sine anstrengelser, for det har det helt klart vært. Når det gjelder film og bøker er situasjonen en annen.

Bøker er i bevegelse, men er ikke i nærheten av å friskmeldes. Tilbudet av nettbaserte filmer og TV-serier er kritisk dårlig.

Rettighetshaverne sliter med evnen til å omstille seg, og de sliter med eget omdømme. I forrige uke vedtok EU, etter massivt trykk fra rettighetshaverne, at vernetiden for utøvende musikere skal utvides fra 50 til 70 år. Begrunnelse? Slitne studiomusikere har for lite igjen for jobben de gjorde back in the day. Men enkelte tall viser at det er forlagene som stikker av med 90 % av de pengene. Ikke noe Beatles på oss på mange år.

Legg til at rettighetshaverne er de eneste, sammen med politiet som krever en innføring av datalagringsdirektivet, så har jeg tegnet et bilde av en bransje som ikke helt forstår de langsiktige virkningene av sine valg.

Bare spør platebransjen…