Archive for april, 2012

ACTA knust av det europeiske datatilsynet

28. april 2012

Anti-Counterfeiting Trade Agreement, eller ACTA som handelsavtalen er bedre kjent for, har hele tiden vært under sterk kritikk. Avtalen er forhandlet frem i lukkede fora, og omgår demokratiske prosesser som åpne diskusjoner og parlamentarisk behandling av lovgivende organer.

Rettighetshaverne argumenterer for at innholdet i ACTA ikke er så galt som alle vil ha det til, se for eksempel IFFROs åpne brev fra mars fra i år. Samtidig tar de ikke innover seg hvordan avtalen faktisk er forhandlet frem. Dette blir å begynne i feil ende.

Da er det godt å se at institusjoner uten særinteresser i saken, slik som European Data Protection Supervisor, konkluderer med at avtalen  er uakseptabel i sin nåværende form;

«ACTA measures to enforce IP rights in the digital environment could threaten privacy and data protection if not properly implemented

Så er det altså grunn til å sette spørsmålstegn ved både innhold og prosess. Og som Tim Berners-Lee nylig uttalte; «We mustn’t allow record companies’ fear that their business model isn’t working to upset the openness of the internet.«

Staten må betale for datalagringsdirektivet

20. april 2012

Fristen for høringen om kostnadsdelingsmodell for datalagringsdirektivet går ut i dag 19. april, og Forbrukerrådet har sagt sin mening. Forbrukerrådet var i sin høringsuttalelse skeptiske til selve direktivet, uten at vi verken stod eller står fremst på barrikadene mot. Til det er innholdet i direktivet i randsonen av hva Forbrukerrådet jobber med.

Annerledes er det med kostnadsspørsmålet. Forbrukerrådet sa klart i fra i høringsuttalelsen om at kriminalitetsbekjempelse er et offentlig anliggende, og at kostnader knyttet til dette, ikke kan overføres forbrukere.

Dette prinsipielle utgangspunktet er forenklet og forsterket i vår høring til kostnadsmodeller, og vi skriver blant annet dette i vårt høringssvar:

Innspill etterspørres fra berørte aktører, og i hvilken grad forbrukerne er berørte, avgjøres av modellen som velges. Forbrukerrådet antar at kostnader tjenestetilbyderne påføres gjennom implementeringen av datalagringsdirektivet vil bli videreført til forbruker.

Justisdepartementets beskriver hensikten med å innføre direktivet på sin hjemmeside for datalagring slik:

”Justisdepartementet har foreslått å gjennomføre EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Hensikten er å gi justismyndighetene et verktøy for å avdekke, etterforske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet.

Det prinsipielt nye med gjennomføringen av datalagringsdirektivet er at teletilbyderne pålegges en plikt til å lagre kommunikasjonsdata, at flere data enn i dag skal lagres, at lagringstiden blir lenger og at lagringen skal foregå for et annet formål enn tilbyders eget, nemlig kriminalitetsbekjempelse.”

Med en slik hensiktsangivelse, må Forbrukerrådet peke på at kriminalitetsbekjempelse er et offentlig ansvar, og at kostnadene ved slike oppgaver ikke på noen måte bør kunne lempes over på forbrukere. Forbrukerrådet presiserer at dette utgjør et prinsipielt standpunkt.

Sammen med fristen for denne høringen, har IKT-bransjen gjort det klart at de ønsker en utsettelse av innføringen av datalagringsdirektivet i tre år. Og det er bare en av mange reaksjoner på et direktiv som for tiden seiler i en fortjent motvind.

For oss er det viktig å understreke av kriminalitetsbekjempelse finansieres over skatteseddelen, og ikke telefonregningen.

Estland viser vei!

19. april 2012

I en artikkel i The Guardian, vises Estlands internettpolitikk frem i all sin prakt, og den gir uttrykk for noen utgangspunkt vi bør adoptere her i Norge.

Etter at regjeringen har kommet til at forvaltningen skal fulldigitaliseres, har spørsmålet om hvilken kompetanse som kreves dukket opp. I prinsippene som skal legges til grunn for regjeringens arbeid med fremtidens digitale forvaltning, tas infrastrukturen for gitt, og det er etter vårt syn uheldig. Akkurat nå foregår det en kamp om både definisjon av kapasitet, samt forvaltningen av denne. Da synes vi at dette er kloke ord fra Linnar Viik:

We realised that if the government was going to use the internet, the internet had to be available to everybody. So we built a huge network of public internet access points for people who couldn’t afford them at home.

Kanskje staten bør ha en sterkere, mer hands-on rolle enn de har i dag, når utbygging og forvaltning av infrastruktur skal  avgjøres?

Ingen regulering av CDN – ennå..

3. april 2012

Post- og teletilsynet publiserte 2. april rapporten «Content Delivery Networks – regulatorisk vurdering«, og for oss interesserte er rapporten spennende lesing.

I rapporten vurderer tilsynet både om hvorvidt Content Delivery Networks (CDN) omfattes av ekomloven, og om retningslinjene for nettnøytralitet kommer til anvendelse på CDN.

Tilsynet konkluderer med at CDN ikke oppfyller vilkårene for om å omfattes av ekomloven slik den er i dag, dvs at CDN ikke anses som verken en ekomtjeneste eller ekomnett i relasjon til definisjonene som fremkommer i ekomloven. Som tilsynet skriver i sin rapport, kan denne konklusjonen endres etter som implementeringen av telekompakken er i ferd med å finne frem til behandling i Stortinget.

Tilsynet konkluderer også med at CDN ikke vil omfattes av tilsynets retningslinjer for nettnøytralitet. Dette begrunnes med at CDN- serverne opererer på innholdslaget, og ikke på nettverkslaget, se rapportens figur 8. Tilsynet presiserer likevel i slutten av kapittel 4 at:

Nettnøytralitet innebærer at trafikken som overføres på nettverkslaget behandles på likeverdig måte i hvert enkelt knutepunkt (typisk svitsjer og rutere) og på hver enkelt kommunikasjonslinje som forbinder knutepunktene, uavhengig av type innhold eller applikasjon og uavhengig av mottaker og avsender. Dette betyr at ISP-er for eksempel ikke kan prioritere trafikk som utveksles mellom CDN-servere fremfor trafikk som utveksles mellom andre datamaskiner (servere eller klienter) tilknyttet Internett. ISP-ene kan heller ikke forskjellsbehandle trafikken til sluttbrukerne avhengig av om det er egne eller andres sluttkunder.

Vi venter dermed i enda mer spenning på stortingsproposisjonen fra Samferdselsdepartementet om endringer i ekomloven med tilhørende herligheter!