Archive for mars, 2012

Kabel Norge og nettets undergang

20. mars 2012

På onsdag er det klart for Kabel Norges digital-tv og bredbåndskonferanse. Forbrukerrådet kommer ikke. Det gjør heller ingen andre som ikke tror at nettet er i ferd med å bryte sammen.

For ikke alle frykter nettets snart forestående sammenbrudd. På en workshop om nettnøytralitet og transparency i Danmark i år holdt en representant for det danske TDC en ganske så annerledes innlegg – dog etterfulgt av Telenor som repeterte de vanlige dommedagsprofetiene om fulle nett og manglende inntjening.

For det første tvilte TDC på at nettene kom til å bli så fulle og tilstoppet som Telenor og deres like har spådd i en årrekke. (The coming exaflood, and why it won’t drown the Internet)

For det andre understreket TDC det opplagte: de som leverer tjenester på internett er klar over hvilke begrensninger dette medfører, og tilpasser tilbudet deretter.

Det foregår altså en viss kundetilpasning og innovasjon i endene av nettverkene, i motsetning til hva man skulle tro når man hører på enkelte infrastrukturleverandører.

Legg til at TDC så muligheten av å ikke levere alle tjenester dersom kapasiteten ikke er god nok, så har du en sober tilnærming til tilbud og etterspørsel.

Det er derfor ganske skuffende å se programmet for Kabel Norges konferanse med innlegg som ”Nettbruken eksploderer og nettene er fulle » og «Kapasitet koster – hvem betaler».

Dagens infrastrukturleverandører lever av mer enn dette med sine multiplaymodeller, og har kanskje lagt for mye vekt på TV-benet sitt. Det er en naturlig og ønsket utvikling at vi brukere ser mer TV utenfor alminnelig distribusjon, og søker et TV-tilbud som er tilstedet på våre egne premisser. Gamle modeller utfordres kraftig når vi vil ha innhold utenom den kabelen de selv styrer.

Men sånn er det å være den som leverer aluminiumsbokser til Coca Cola: det er ingen grunn til å være sur fordi de tjener mer penger enn deg.

Advertisements

Moderne forbruker, utdatert lov

15. mars 2012

Hvordan står det til med forbrukervernet når vi ikke lenger kjøper varer, men digitale tjenester? Hvilke rettigheter har vi – og viktigere – hvilke trenger vi når vi streamer musikk eller legger igjen informasjon på Facebook?

Det er i dag 50 år siden John F. Kennedy lanserte ett sett med grunnleggende forbrukerrettigheter i en tale til den amerikanske Kongressen. Blant rettighetene var retten til trygge produkter, rett til informasjon, retten til å velge og retten til å bli hørt.

JFKs prinsipper ligger i bunnen av mye av dagens forbrukerlovgivning. Samtidig er det grunn til å spørre om i hvilken grad de ble med over i den digitale forbrukerhverdagen.

Dagens lovgivning gir deg god beskyttelse når du kjøper bil eller kjøleskap, men kommer som oftest til kort i møte med digitale tjenester. I dag er produkter som ikke er håndgripelige, unntatt fra alminnelige forbrukerbeskyttelse.

Det betyr at når du kjøper musikk på iTunes eller laster ned spill til konsollen din, så er det lite eller ingenting å hente i dagens forbrukerlovgivning hvis noe går galt.

Også når vi betaler med personinformasjon eller oppmerksomhet kommer den tradisjonelle forbrukerlovgivningen til kort. I en slik forretningsmodell er det oss brukere som er selve produktet, og markedsføreren kunden.

Vår personinformasjon er det Facebook tjener penger på. Videresalg av opplysinger om hvem vi er og hva vi liker er grunnlaget for hele Facebooks forretningside. Men hvilke rettigheter vi har som brukere og produkt er uklart.

Og for å komplisere bildet ytterligere; når vi kjøper et fysisk produkt, er stadig oftere egenskapene definert ved programvare, slik som en smarttelefon eller en bil. Disse egenskapene kan også endres i etterkant – både til det bedre og det dårligere, og kommer da i form av såkalte oppdateringer.

Så hvor står vi da?

Tradisjonelt tar forbrukerlovgivningen utgangspunkt i at forbrukeren er den svake part i møte med butikken – og begrenser derfor butikkenes avtalefrihet. Den samme begrensningen finnes ikke i den digitale verden, og kommer klart til uttrykk hver gang vi handler et digitalt produkt.

For å kunne benytte en nettjeneste eller installere en programvare, styres vi inn i en kontraktssituasjon hvor vi enten kan godta utilgjengelige, uforståelige og ofte urimelige vilkår eller miste muligheten til å benytte tjenesten. Hvor ofte leser du en hel avtale – eller sier nei takk og klikker deg ut?

Forbrukerrådet har gjennomgått brukervilkår til en rekke tjenester. Det sier seg selv at de færreste av oss orker å lese eller evner å forstå brukervilkår på over 10 000 ord man blir presentert før man kan benytte man spillkonsollen man har kjøpt.

Konsekvensen er at vi mer eller mindre bevisst godtar urimelige avtaler som fratar oss opplagte person- og forbrukerrettigheter. Avtaleapatien stiger og vi huker ukritisk av de vilkårene som blir presentert for oss.

Dersom kunden mener hun ikke har grunn til å stole på butikken, lar hun være å handle. I Brussel har det fra flere hold, og over lengre tid blitt hevdet at “consumer trust and confidence” er helt avgjørende for å løse ut det potensialet i et europeisk, digitalt marked.

Vi kunne ikke være mer enig. Samtidig harmoniserer dette dårlig med at digitale tjenester er unntatt fra det nylig vedtatte forbrukerdirektivet, som etter hvert også blir norsk lov.

Dermed fortsetter en utvikling der det på mange måter har utviklet seg et parallelt avtaleunivers for digitale tjenester, hvor elementære prinsipper blir forsøkt omgått, overkjørt og vridd på.

Vi opplever en vidunderlig ny, digital verden, der mulighetene synes uendelige. Samtidig er vi også i en situasjon der vi er produktet i tjenestene vi benytter. Vi benytter teknologier vi ikke fullt ut forstår og uten den forbrukerbeskyttelsen vi tar for gitt i andre sammenhenger.

Dette samsvarer dårlig med de rettighetene JFK lanserte for 50 år siden. Et ensidig vern av kjøpersiden i den digitale verden er ingen tjent med – heller ikke de som skal tjene penger på nett.

Ingen klageadgang for fotballfans

9. mars 2012

Ser du kampene på parabol vil Premier League-lørdagene dine endre seg heretter. En EU-domstol har gitt en engelsk pub-eier medhold i at det er helt greit å kjøpe satellittkort i Hellas til en billig penge. Sky Sports svar er å bare vise én eneste kamp hver lørdag klokka 16.

Etter Forbrukerrådets mening må det være slik at dersom tilbudet reduseres, bør også prisen reduseres tilsvarende. Dersom ikke distributørene har sikret seg godt nok til at slike endringer ikke kan finne sted innefor gjeldende kontraktsperiode, må det være distributørenes problem, og ikke kundenes. Uansett bør enhver bindings- eller oppsigelsestide kanselleres, slik at kundene har  rett til å heve avtalen med umiddelbar virkning.

Men hva om TV2 ikke er enig? Ja, da står du rimelig på bar bakke. Misfornøyde TV-kunder har ingen instans å bringe inn klagene sine.

Gruppen som vurderte ulike tiltak som kan gi TV-seerne økt valgfrihet og mangfold foreslo en klagenemnd for TV-markedet – blant annet for slike situasjoner. Vi har tidligere også pekt på utfordringer med kanalpakker, innhold på PVR-bokser som blokkeres, eller program som tas av på ad hoc basis, som naturlig ville finne sin løsning i en slik nemnd.

Hva kulturministeren mener er foreløpig ikke godt å si. Saken ligger fortsatt til behandling, var beskjeden vi fikk da vi etterlyste oppfølging av forslagene fra TV-utvalget.