Posts Tagged ‘ebøker’

Norsk bokbransje: Nå også med magnetbok

18. november 2011

Et halvt år etter forlagenes lanseringen av Bokskya, tar nå også en av bokhandlerne (som også eies av forlagene)  steget ut i det digitale markedet. Bokskya har så langt ikke vist seg som noen nevneverdig suksess, og ut fra det vi kan lese i artikkelen på digi.no, er det vanskelig å se at magnetkort-bøker er løsningen for hverken bokbransjen eller norske bokkjøpere.

For det første: å ha en digital satsing for folk som ikke vil laste ned bøker? For Norli Libris er det vel den beste løsningen de kan komme opp med  uten å samtidig undergrave sin egen, fysiske eksistens. Men for oss brukere? Lederen for Norli Libris e-handelsavdeling, Caroline Heitmann, sier at vi nå får muligheten til å kjøpe et fysisk produkt. Men vi har jo allerede mulighet til å kjøpe et fysiske produkt;  papirboka.

Og hvorfor ikke tilpasse produktet til de leserne som allerede er på markedet? Vi overstrømmes av nett- og lesebrett om dagen, og i denne floraen fremstår Kibano Digireader versjon Norli Libris mer som ugress. Dersom problemet er at kundene ikke evner å kjøpe digitalbøker på nett, hvorfor ikke tilby dem en hjelpende hånd i bokhandelen og bistå med enkel nedlasting. Problemet er vel  heller at det knapt finnes norske bøker å laste ned?

I Forbrukerrådet er vi opptatt av hvilke vilkår produktet leveres under. Vi har ikke sett noen brukervilkår eller personvernspolicier for brettet, men prisen kan vi ane noe om. Momsfritak trekkes frem som et pre for denne løsningen, men akkurat hvordan, er vanskelig å se. I artikkelen i Digi.no står det «…Men Heitmann forteller til digi.no at prisen mest sannsynlig blir den samme for Digikort-bok som for en bok du laster ned over nettet.» Hvorfor?

Og når vi er inne på pris. Lesebrettet til Norli Libris vil ha en ordinær pris på 2 000 kr. I tillegg kommer selvfølgelig bøkene med ny-pris på 350 kr, dersom du i det hele tatt finner den boka som du leter etter. En Kindle til sammenligning koster i overkant av 600 kr. Bokprisen er ofte en tredjedel og tilbudet har tilnærmet ingen grenser, så fremt du da ikke ønsker bare norske bøker.

Hvorfor lærer ikke bokbransjen av musikkbransjens lange og kronglete vei mot lyset (se f.eks. Ringles og SlotMusic). Vi vil ha produktet deres og vi vil betale for dem, men ikke på premisser som kun har til hensikt å bevare gamle strukturer og foretningsmodeller.

Internett – opphavsrettens bane?

22. september 2011

Dette spørsmålet dannet utgangspunktet for en av mange debatter under forrige ukes Idefestival i regi av Universitetet i Oslo.

Forbrukerrådets svarer et rungende nei.

For det første har forbrukerne få eller ingen rettigheter i det digitale markedet. Digitale tjenester faller utenfor både eksisterende og foreslåtte lover, og forbrukerne er prisgitt lange standardvilkår på fremmed språk.

På tilbydersiden er situasjonen en annen, og rettighetshaverne får stadig mer og bedre beskyttelse:

  • Lovbeskyttet enerett
  • Beskyttelse gjennom  standardavtaler
  • Beskyttelse gjennom tekniske systemer (DRM)
  • Lovbeskyttelse av tekniske systemer (DRM)

I tillegg legges det i disse dager til rette for å styrke mulighetene for håndhevelse av ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett på internett.

Og heri ligger opphavsrettens store utfordring:

Rettighetshavernes underleverer i forhold til etterspørsel, samtidig som deres krav og policier ikke alltid er i takt med folks alminnelige rettsoppfatning (les: ja til datalagringsdirektivet og press på personvernet). Når en butikk stadig vekk går i klinsj med kundene sine, da blir det fort vanskelig, noe som blant annet kommer til uttykk ved at  Piratpartiet er representert i lovgivende forsamlinger.

For hva kan du egentlig kjøpe?

Musikkbransjen (i Norge spesielt) skal ha mye kudos for sin endring de siste årene, og  høster nå fruktene av sine anstrengelser, for det har det helt klart vært. Når det gjelder film og bøker er situasjonen en annen.

Bøker er i bevegelse, men er ikke i nærheten av å friskmeldes. Tilbudet av nettbaserte filmer og TV-serier er kritisk dårlig.

Rettighetshaverne sliter med evnen til å omstille seg, og de sliter med eget omdømme. I forrige uke vedtok EU, etter massivt trykk fra rettighetshaverne, at vernetiden for utøvende musikere skal utvides fra 50 til 70 år. Begrunnelse? Slitne studiomusikere har for lite igjen for jobben de gjorde back in the day. Men enkelte tall viser at det er forlagene som stikker av med 90 % av de pengene. Ikke noe Beatles på oss på mange år.

Legg til at rettighetshaverne er de eneste, sammen med politiet som krever en innføring av datalagringsdirektivet, så har jeg tegnet et bilde av en bransje som ikke helt forstår de langsiktige virkningene av sine valg.

Bare spør platebransjen…


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.