Archive for november, 2011

EU-domstolen sier nei til piratfilter

28. november 2011

EU-domstolen har nylig slått fast at nettleverandører ikke kan tvinges til å installere filtere for å hindre ulovlig fildeling.

Saken har sitt utspring i en dom i det belgiske rettssystemet, hvor en belgisk nettleverandør ble pålagt å hindre ulovlig fildeling i sine nett. Dommen ble anket til EU-domstolen, hvor den nå er avgjort i favør av nettleverandøren.

Det er mange gode grunner for at nettleverandørene skal holde seg unna innholdet i kundenes nettrafikk. Et slikt filter ville bety at nettleverandøren måtte overvåke all nettrafikk, med de konsekvenser det ville få for kundenes personvern og ytringsfrihet.

En slik form for massiv kontroll ville medføre at all trafikk måtte analyseres og knyttes opp mot personlig data, slik som ip-adressen. Det er også store sjanser for at et slikt filter ville blokker helt lovlig innhold.

Forbrukerrådet er helt enig med dommens premisser om at nettleverandørene ikke har noen rolle som generelt nettpoliti. Vi håper dette standpunktet blir videreført av lovgivende myndigheter når ehandelsdirektivet skal revideres om ikke så alt for lenge…

Norsk bokbransje: Nå også med magnetbok

18. november 2011

Et halvt år etter forlagenes lanseringen av Bokskya, tar nå også en av bokhandlerne (som også eies av forlagene)  steget ut i det digitale markedet. Bokskya har så langt ikke vist seg som noen nevneverdig suksess, og ut fra det vi kan lese i artikkelen på digi.no, er det vanskelig å se at magnetkort-bøker er løsningen for hverken bokbransjen eller norske bokkjøpere.

For det første: å ha en digital satsing for folk som ikke vil laste ned bøker? For Norli Libris er det vel den beste løsningen de kan komme opp med  uten å samtidig undergrave sin egen, fysiske eksistens. Men for oss brukere? Lederen for Norli Libris e-handelsavdeling, Caroline Heitmann, sier at vi nå får muligheten til å kjøpe et fysisk produkt. Men vi har jo allerede mulighet til å kjøpe et fysiske produkt;  papirboka.

Og hvorfor ikke tilpasse produktet til de leserne som allerede er på markedet? Vi overstrømmes av nett- og lesebrett om dagen, og i denne floraen fremstår Kibano Digireader versjon Norli Libris mer som ugress. Dersom problemet er at kundene ikke evner å kjøpe digitalbøker på nett, hvorfor ikke tilby dem en hjelpende hånd i bokhandelen og bistå med enkel nedlasting. Problemet er vel  heller at det knapt finnes norske bøker å laste ned?

I Forbrukerrådet er vi opptatt av hvilke vilkår produktet leveres under. Vi har ikke sett noen brukervilkår eller personvernspolicier for brettet, men prisen kan vi ane noe om. Momsfritak trekkes frem som et pre for denne løsningen, men akkurat hvordan, er vanskelig å se. I artikkelen i Digi.no står det «…Men Heitmann forteller til digi.no at prisen mest sannsynlig blir den samme for Digikort-bok som for en bok du laster ned over nettet.» Hvorfor?

Og når vi er inne på pris. Lesebrettet til Norli Libris vil ha en ordinær pris på 2 000 kr. I tillegg kommer selvfølgelig bøkene med ny-pris på 350 kr, dersom du i det hele tatt finner den boka som du leter etter. En Kindle til sammenligning koster i overkant av 600 kr. Bokprisen er ofte en tredjedel og tilbudet har tilnærmet ingen grenser, så fremt du da ikke ønsker bare norske bøker.

Hvorfor lærer ikke bokbransjen av musikkbransjens lange og kronglete vei mot lyset (se f.eks. Ringles og SlotMusic). Vi vil ha produktet deres og vi vil betale for dem, men ikke på premisser som kun har til hensikt å bevare gamle strukturer og foretningsmodeller.

Ny teknologi til ingen nytte?

14. november 2011

Folk er flinke til å kontakte Forbrukerrådet når det er noe de lurer på, eller synes er galt. I forrige uke ble vi kontaktet av en som hadde kjøpt seg ny TV, men som skuffet måtte konstatere at denne ikke fungerte som han hadde regnet med.

Det markedsføres TV-er med mange ulike funksjonaliteter, en av disse er muligheten for opptak til en ekstern USB-harddisk. Da skulle vel problemet med å få med seg film på hytta, på reise eller på barneværelse være løst?

Neida, selvfølgelig ikke.

Vi er kjent med at disse opptakene kun fungerer på den enheten du har hentet opptaket fra – det vil si den TV-en harddisken er koblet til. Men vår mann får ikke engang gjort opptak.

Fra Canal Digital, som er hans TV-distributør, fikk han dette til svar:

«Våre opptaksdekodere krypterer alle opptak på grunn av fare for videredistribusjon. Da dette for så vidt blir gjort gjennom din TV, så har ikke Canal digital videre service angående saken».

Vår mann skriver til oss:

«Jeg står iallfall foreløpig igjen med en TV som ikke har den funksjonalitet som den skulle ha. Jeg har nå selv brukt masse timer på dette og prøvd å finne ting som jeg kan ha misforstått eller gjort feil. Jeg har rimelig høy utdannelse i data, har vært datalærer i over 30 år og jobber mye personlig med data hele tiden. Jeg burde jo derfor ha alle forutsetninger for å kunne koble en harddisk til en TV og gjøre et opptak!  Og dette som ifølge reklamen skulle være kjempeenkelt? «

Forbrukerrådet har bedt Canal Digital og Elektronikkbransjen om deres mening. Det er klart at det er rettighetshavernes krav om kryptering som starter hele problemet. Samtidig er det butikken vi forholder oss til når vi for eksempel kjøper TV. Det er en selvfølge at varene skal fungere som lovet. Gjør de ikke det, så må informasjonen endres eller varen sendes tilbake til lageret.

Men aller helst ønsker vi oss en hjelpende hånd i kampen for å bedre og mer brukervennlige produkter. Å legge meningsløse hindringer i veien for betalende kunder er ingen tjent med. Og det er ikke alltid like lett å se fremskrittet med å låse tv-opptakene våre til en avspiller, når vi for 30 år siden fritt kunne ta med oss videokassetten både ned i kjellerstuen og på hytten.

Oppdatering (17. november):  TV-produsenten tok ansvar til slutt, og  kunden fikk tilsendt en oppdatering.  Dermed er opptakene i gang, og vi får regne med at alt er på plass til neste kunde.

 

Åpne akssessnett for folk flest?

10. november 2011

Fremskrittspartiet sendte 9. november et privat lovforslag hvor de blant annet ber «regjeringen utrede hvorvidt det på sikt vil være formålstjenlig å åpne de lukkede aksessnettene innenfor bredbånd for konkurranse.»

Dette er et spørsmål Forbrukerrådet er glad for at blir stilt!

I dag har den som leverer bredbånd også en sterk interesse i å være den som leverer tjenestene gjennom kabelen. Dette gjelder både pakker med bredbånd/telefon/tv og mer direkte innhold som går gjennom bredbåndet.

Med åpne aksessnett vil forbrukerens binding mot bredbåndsleverandøren bli svakere – noe som vil føre til økt valgfrihet og økt konkurranse på tjenestesiden.

Forbrukerrådet var en av representantene i Sønneland-utvalget, som så på den manglende valgfriheten i det norske TV-markedet. I rapporten fra utvalget står det blant annet:

«Post- og teletilsynet har derfor fremmet forslag til myndighetene som kan stimulere til økt utbygging av høykapasitetsnett, økt konkurranse og flere valgmuligheter for forbrukerne. Det ble blant annet forselått:

  • Vurdering av pålegg om felles utnyttelse av infrastruktur og/eller felles utnyttelse av
    stolpekurser.
  • Håndheving av prinsippene om nettnøytralitet.
  • Et helhetlig regelverk for kabelfremføring på offentlig grunn.
  • Statlig støtte til etablering av infrastruktur i områder uten kommersielle tilbud.

Vi håper regjeringen har innspillene fra Sønneland-utvalget i bakhodet når de svarer FrP. Vi tror helhetlig tilnærming er en forutsetning for å finne ut hvordan valgfrihet og konkurranse best sikres for norske bredbåndkunder. Det er ikke gitt at den som la fiberkabelen også for evig tid skal ha kontroll med bredbåndet ditt.

 

Hvor mye data bruker hvert program, egentlig?

7. november 2011

Mange av oss har etter hvert en smarttelefon og en eller annen form for datapakke.

Datapakkene kan være satt sammen på forskjellig måter, og det er ikke alltid like lett å vite akkurat hvor mange ganger du har råd til å oppdatere Facebook-kontoen din, eller sjekke Twitter for nye, spennende hendinger.

Denne artikkelen på  www.tested.com tar for seg noen av de mest populære applikasjoner og tjenester, og selv om det er individuelle forskjeller i bruk, kan artikkelen likevel være en god retningsgiver.


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.